NRHFs FIELD DAY 2005 for radioamatører

Endelig var dagen der Søndag den 12 juni. Vi hadde bestilt pent vær og vært snille gutter i ukesvis. Men noe gikk visst galt, det silregnet fra tidlig morgen. Vi lurte nok på om vi kom til å bli alene oppi Maridalen, men man skal nok ikke undervurdere våre likesinnede. Utover dagen strømmet det på med ivrige gutter og en dame.

Asbjørn Ursin hadde kjørt fra Kirkenær med sin trofaste Volvo feltvogn. Jeg hadde nesten full bil fra"hovedlageret" på Elverum. Foreningens bord og stoler ble satt ut og jeg fant frem litt "nyere" olivengrøntmateriell. På Jørstadmoen skrøt instruktøren av at dette utstyret tåler vann, jeg benyttet anledningen til å teste påstanden og hittil ser det ut til å være riktig.Litt mer bekymret var vi nok for 3 mk2 Berit settet til Asbjørn. En godt impregnert teltduk ble spent over operatørplassen. Antennene kom greit opp og vi var klare til avtalt tid.

Jeg skulle bare sjekke om No-Prc 111`n likte dipolen jeg foret den med, noen v tegn og signaturen LA1D ble sendt ut noen minutter på ti. Et meget sterkt signal svarer med en gang. Det var Bjørn LA6RC fra Austmarka som ga fin rapport så forholdene var brukbare. Da var vi igang og Asbjørn begynte med Berit settet , han fikk mange hyggelige kontakter.

Våre venner sjekket inn på 2 meter og den ene etter den andre var på vei innover Maridalen. Asbjørn og jeg fikk fort den gode field-day følelsen, dette er gøy og regnet ble ikke så plagsomt likevel.

Det ble veldig fort veldig hyggelig og sosialt. Og praten gikk lett. Noen nye venner fikk vi også.Vi improviserte et foredrag om Corona, (her er hele historien) tyskerenes peilemetoder/utstyr og til slutt fortalte Asbjørn om Volvo feltvognen og utstyret inni. I tjenesten synes nok jeg den var både trang, kald og skranglete. Suveren i terrenget var det beste med den, mye bedre enn det vi fikk senere. Nå er det fantstisk at Asbjørn og andre holder sine feltvogner i utmerket stand.

Det var ingen som hadde meldt seg på for å gå turen opp til minnesmerket på det siste sendestedet til Johanna.Og det var jeg glad for, bløtere skog finnes ikke på denne søndagen. Fire stykker var likevel ivrige nok til å gå og det virket som de hadde hatt en fin tur.

Høydepunkter på årets field-day.

Berit settet som tross den kalde og fuktige luften fungerte helt perfekt. Vibratoren purret som en skikkelig huskatt. Berit var ikke like fornøyd i fjor. Da spyttet hun ut en illeluktende kondensator som hadde gått over til motstandsbevegelsen. Ikke noe problem for matfar Asbjørn og i år var damen like sprek som i sin ungdom på Sørøya. Fantastisk er det at en over 60 år gammel konstruksjon fremdeles fungerer perfekt. Og mange hyggelige kontakter ble det på henne og Asbjørn.

Kompani Linge Telegrafisten Asbjørn Thon som uventet møtte opp og virket like interessert i det vi holdt på med som da vi selv i 12 årsalderen fikk lock-on på alt som hadde med radio å gjøre.

Helge Fykse som hadde tatt med seg sitt restaurerte peileutstyr, Han brukte det fra forskjellige plasser i Maridalen og fikk utrolig nøyaktige peilinger mot oss. Se hans egen rapport og bilder.

Alle som møtte opp og gjorde årets Field-day til en meget hyggelig og sosial begivenhet. Alle som vi fikk kontakt med på luften og som lyttet etter oss.

Gikk du glipp av årets Field-day sa du - vel vi har faktisk begynt å tenke på neste år og er det noen som har forslag til hva vi bør gjøre så ta kontakt med oss.

Takk for i år.

Asbjørn og Hans.

Asbjørn i Volvo feltvogn med AN/GRC-9 og forsterker. (foto: Hans Sæthre)

Ut fra røykskyen å dømme sendes det her med fullt pådrag - 90 Watt telegrafi. (foto: Hans Sæthre)