Jeg kommer her i liten grad til å gå inn på den
tekniske eller fysiske del, men vil konsentrere meg om
transistortyper, og når de kom på markedet. Som
bakgrunnsmateriale er bladene ELEKTRONICS og ELECTRONIC
DESIGN fra USA og WIRELESS WORLD fra England
hovedkildene. Ellers er boka THE RADIO AMATEURS HANDBOOK
fra ARRL, BRANS VADE MECUM, databøker fra div.
produsenter, artikler og stoff hentet fra lærebøker og
hobbybøker i transistorteknikk viktige kilder. En
fullstendig kildeliste er gitt i slutten av artikkelen.
Mitt mål har vært å ta for meg år for år fra 1949
til 1960 og liste opp de typer som kom på markedet hver
år samt å beskrive nye teknikker og materialer.Hva
het så den første transistortypen som kom i
serieproduksjon?
Spør du noen i radiobransjen i dag vil han sannsynligvis
svare OC71, OC72 som er de første han husker. Dette er
naturligvis feil. Går du nærmere inn på det vil han
muligens si OC16, OC44 og OC45. Disse har jo lavere
nummer og bør dermed være eldre. Feil igjen.
Spør du en pensjonist fra Forsvarets Forskningsinstitutt
vil han muligens si 2N33, som de brukte i et
pionerprosjekt allerede i 1953. Dette var meget tidlig,
men 2N33 var ikke den første transistoren.
En god venn og radioamatør fortalte stolt at han hadde
et eksemplar av den første transistoren: CK722. Men han
tok feil. Det vet vi jo, ikke minst ut fra Magne Leins
artikler om Just Storm, og hans forsøk med transistoren
CK703 i 1950. Denne ble til og med annonsert i 1949!
CK722 ble markedsført sammen med CK718 og CK721 i
februar 1953.
Og slår vi opp i Brans Vade Mecum dukker begrepet
crystal triode opp for første gang i 1950. Vidundret het
kort og godt A.
Men jeg forstår godt at forvirringen rundt den
første kommersielle transistor oppsto. På sin måte
hadde de mer eller mindre rett alle sammen. OC71 osv. var
jo de første som kom i alminnelig bruk her i landet. Og
2N33 ble brukt av FFI i 1953 selv om det prosjektet var
et særtilfelle. Og CK722 var den første transistoren
for amatørbruk som var å få. Og CK703 ble uttvilsomt
annonsert og var å få kjøpt, om enn vanskelig og dyrt,
kanskje allerede i 1948-49.
Type A var antagelig ikke i almen handel, men var
sannsynligvis bare en laboratorieproduksjon fra Bell
Labs. Produksjonsvolumet aner jeg ikke.
Men siden transistoren ble oppfunnet ved Bell Labs (i
1947), var det nok de som først kunne lansere en brukbar
type. Og siden Brans Vade Mecum gir data på type A som
den første, våger jeg å påstå at dette var den
første, serieproduserte transistor!
Før jeg går videre vil jeg nevne litt om de
forskjellige hovedgrener av transistorteknologien.
Punkt-kontakt transistoren
Dette er ur-transistoren, den som ble oppfunnet i 1947.
På sin måte minner den litt om de gamle
krystalldetektorer med krystall støpt ned i en
base-elektrode og en spiss fjærbelastet kontakt presset
ned mot krystallet. Transistoren hadde to slike
kontaktspisser i kort avstand fra hverandre ned mot
krystallet som var av germanium. Det ble produsert minst
97 forskjellige modeller av ulike fabrikat helt opp mot
1957.
Det er selvfølgelig enhver transistor-samlers drøm å
få disse komplett. Men det er da også nesten komplett
umulig. Men enhver punktkontakt transistor er en sjelden
skatt!
I databøker benevnes de som regel med PT. Symbolet for
punkt-kontakt transistoren er det som fortsatt brukes for
transistorer generelt i dag.
Junction transistor
Dette er en sammenlegering av emitter, basis og kollektor
i npn eller pnp format. Typen ble oppfunnet av William
Shockley i 1950. De to første typene fra Bell Labs het
M1740 og M1752 og ble omtalt i 1952.
Dette ble hovedprinsippet i alle år, og er det vel for
så vidt også i dag. Det finnes 10-tusenvis av
forskjellige typer.
Tetrode transistor
På lignende måte som med rørene fikk man ideen om å
innføre en ekstra styreelektrode i transistoren ved å
legge inn et ekstra lag med p eller n materiale. Dette
fikk imidlertid nesten ingen utbredelse før MOS-FET
transistoren med dual-gate kom. Men det er en annen
historie.
Field-effect transistor
Egentlig var det felteffekttransistoren de hadde i
tankene den gangen i 1947 da punkt-kontakt transistoren
ble oppfunnet. Skjebnen ville at de første forsøkene
mislyktes.
Allerede i 1928 ble de første forsøk gjordt av en herre
ved navn Lilenfeld. (se Transistorhistorie, del 1) Han
eksperimenterte med koppersulfid og tok patent på
fenomenet i 1930. Praktisk anvendbare resultater kom det
imidlertid ikke ut av det før langt ut i 1950-årene. I
en periode ble disse transistorer kalt analogtransistorer
siden de på en måte var analoge med radiorør, som
hadde høy inngangsimpedans.
Silisium transistor
Utgangsmaterialet for transistorer var germanium på
grunn av den relativt enkle produksjonsmetode. De var
tidlig klar over at silisium hadde bedre temperatur- og
høyfrekvensegenskaper, og i 1954 kom Texas Instruments
som de første med 3 typer. (900, 901 og X-15) Dette var
et stort gjennombrudd, men silisium kom ikke i alminnelig
bruk før langt opp i 1960-årene. De tidligste typene
var alt for kostbare. ($100 pr. stk)
Etter 1970 var praktisk talt alle transistorer
silisium-baserte.
ANDRE HOVEDTYPER
Det vil føre for langt å komme inn på alle de
hovedtyper og teknologier som dukket opp, men en kort
opplisting tar jeg med:
Mesa, planar, epitaxial, surface barrier, MAT,
trådtransistorer, koaksialtransistorer, gallium-arsenid,
Si-Ge hetrojunction, HEMT og MODFET
SEMINARENE
Etter at Bell Labs hadde oppfunnet transistoren i 1947
tok det noen få år før de bestemte seg for å gå ut
med sin kunnskap til andre.
Det første seminaret ble holdt i september 1951 ved
Murray Hill. Nesten 300 personer deltok. Det var
representanter fra industrien, Hæren, Marinen,
Flyvåpenet, statlige organisasjoner og universiteter
tilstede.
Militæret begynte å skjønne viktigheten av den nye
teknologi og ba Bell Labs og Western Electric Company om
å arrangere et nytt seminar hvor all kunnskap om
produksjon og bruk av transistorer ble fremlagt.
De to selskaper ledet derfor det andre seminaret i
februar 1952 , også denne gangen ved Murray Hill, hvor
alle interesserte vestlige selskaper kunne delta.
Deltagelse kostet $25.000. Om det var noen begrensning
på hvem som kunne delta kjenner jeg ikke til.
Og i juni 1952 ble transistorskolen åpnet på samme
sted, med kurser for universitetsfolk fra 33
universiteter hvor de lærte om den nye teknologien slik
at de kunne inkludere den i sin undervisning.
Og etter alt dette var det eksplosjonen startet. I 1954
var en rekke produsenter på markedet, både i USA og
Europa.
Jeg var så heldig å få kjøpt et eksemplar av et
kompendium for et par år siden. Det heter THE
TRANSISTOR, selected reference material on
characteristics & applications
Prepared by BELL TELEPHONE LABORATORIES, INC for WESTERN
ELECTRIC CO., INC. 15. November 1951. Det er en murstein
av en bok på nesten 800 maskinskrevne sider. I de
første årene var dette hemmeligstemplet materiale. Noen
deltagerliste til seminaret fulgte dessverre ikke med.
Transistorlister
En ide jeg har hatt lenge var å lage en liste år for
år over hvilke transistorer som kom på markedet da. Jeg
skjønte fort at det ville bli en umulig oppgave etter
hvert som man fjernet seg fra år null, d.v.s. 1947.
Men allikevel, jeg satte i gang, systematiserte all
referanselitteratur, annonser, artikler, databøker osv.
Dette ordnet jeg i kronologisk orden, og listet opp alle
transistortyper som ble nevnt etter hvert som de kom. Jeg
lister opp type, fabrikant, pnp/npn og materiale, og
henviser til referansen i hvert enkelt tilfelle. Det er
helt klart at en slik liste vanskelig kan bli helt
komplett. Jeg kjenner til at det var flere produsenter
enn de jeg har med, men jeg vet ikke hvilke typer de
produserte. Derfor blir mine års-lister mangelfulle, men
allikevel velger jeg å publisere dem i håp om at nye
opplysninger kommer til etter hvert. De som måtte ha
opplysninger bes ta kontakt. Foreløpig er det bare
50-tallet jeg konsentrerer meg om. Etter den tid finnes
det 10-tusenvis av forskjellige typer, og oppgaven å
systematisere dette blir for stor.
En annen begrensning er at jeg bare har materiale fra USA
og Europa. Og i Europa har jeg stoff stort sett bare fra
England og fra produsentene Philips,Telefunken, Siemens
og Valvo. Men også dette er noe mangelfullt. Noe fra
Frankrike, Italia, Spania eller andre mangler helt.
Tidlig stoff fra Japan mangler også.
Foreløpig har jeg fullført listene fra 1948 til og
med 1954. Det var da det tok av.
Jeg håper dette kan være av interesse for de som måtte
ha glede av å samle på transistorer. Selv er jeg en av
dem.
Transistorerfabrikanter
Transistorliste
1-2, 1948 - 1952
Transistorliste 2,
1953
Transistor-referanseliste
1953
Transistorliste 4,
1954
|